You can find the course description here (updated for 2018/19). Required readings are here (updated for 2018/19).
Comparative and international
søndag 31. desember 2017
BA Course in Media & Politics
You can find the course description here (updated for 2018/19). Required readings are here (updated for 2018/19).
torsdag 21. desember 2017
Ny bok om krisehåndtering
Fra tankekart ... |
... til endelig resultat |
tirsdag 12. desember 2017
Romaner som spår kriger i nær fremtid
Gikk kaldt nedover ryggen et kort øyeblikk.
Spøkelsesflåten
På kurset i Media and politics har studentene anledning til å fordype seg i relevant fiksjonslitteratur, deriblant Singer & Coles Ghost Fleet (Se på Google Books).", en IR-techno-thriller satt i den nære framtid.
Scenarioet der er at i Kina er kommunistpartiet tilsidesatt av en slags junta, kalt Direktoratet, sammensatt av ledere fra militæret og næringslivet. Direktoratet ønsker en langt mer ekspansiv rolle for Kina - og allierer seg i det stille med Russland som juniorpartner.
Kina angriper og okkuperer Hawaii og tar kontroll over det meste av Stillehavet. Ikke minst takket være at de har levert mye av teknologien som styrer USAs våpen og krigsskip.
Men USA slår etter hvert tilbake. Ved å hente foreldede skip som Zumwalt ut av pensjonisttilværelsen i spøkelsesflåten sin. Denne klassen av destroyere er for øvrig USA i ferd med å bygge nå.
Den store Stillehavskrigen
Nå ble jeg minnet på at i 1925 kom romanen The Great Pacific War, skrevet av briten Hector Bywater (se på Google Books). Dens tema? Et japansk overraskelsesangrep på USA satt i det som den gang var nær framtid!
Les mer om boken, dens bakgrunn og følgene av den her:
Gady, F.-S. (2017, August 12). This 1925 Novel Inspired Japan’s Attack on Pearl Harbor.
En omtale av parallellene mellom de to bøkene finner du i denne artikkelen:
Lamont, B. (2017, March 23). What a 1925 Novel Can Teach Us About a Possible US-China War.
torsdag 16. november 2017
Hjelpemiddel for å skrive BA-oppgaver o.l.
1. Ta vare på og systematisere referansene dine
2. Holde orden på den overveldende strømmen av informasjon.
3. Les artikler senere. Hvor som helst
4. Ta vare på kildene dine
5. Arbeide med teksten din.
torsdag 7. september 2017
Challenges of the New Media Ecology during the Ebola-crisis
Presentation
Abstract
This paper discusses the role of the internet as a communication tool during global health crises. It can be an invaluable tool for governments, INGOs and NGOs engaged in crisis management and disease control. However, the internets’ open and global character also entails the risk of conspiracy theories and other disinformation spreading rapidly. As such, the new media ecology can both have potential for managing “the risk society” of late modernity (Beck, 2003; Giddens, 1991), but also be an inherent part of it, furthering unpredictability and lack of control (Hoskins & O’Loughlin, 2010). In other words, social media might create or enhance risks and even crises related to health (Coombs, 2015).
Focusing on these challenges, the most recent Ebola-crisis in 2014 is used as a case study. The term “E-bolanoia” is derived from the more general term “pandemic paranoia” ((Hornmoen, 2011)) to specify the focus on Ebola and the potential electronic disruption (e-ruption) inherent in the internet Kalnes, 2009). Besides the very physical viral risk, there is therefore also a virtual viral risk of conspiracy theories and paranoia.
This paper maps this discourse, as it appeared on social media sites as Twitter (for instance #ebolaconspiracy), YouTube and Facebook during the height of the crisis in October 2014, including possible attempts of the Governments agencies, INGOs and NGOs to counter it. It also traces the interaction between online media and established national mass media in the dissemination of stories spreading fear and distrust. The concept of the hybrid media system, as suggested by Chadwick (Chadwick, 2013) captures this close interaction between established and new media.
The analysis compares the online discourse about Ebola in the USA and Norway, both highly developed democracies, and detects some striking differences. In the USA the level of accusations against the Government and other authorities was high, not only of sheer incompetence in handling the Ebola risk, but also of being involved in conspiracies related to Ebola. The data for the Norwegian case, on the other hand, indicates little distrust in the capability of the Government and its agencies to handle the risk.
Hence, some societies are apparently more resilient (Hollnagel, 2014) during periods of high risk or crisis than others. The paper discusses possible causes for these variations and future challenges related to the mediated communication of disease related risks or crises. As such, the discussion is directly related to strategies against what recently has become known as “fake news” and “post fact society”.
mandag 17. april 2017
Sammensvergelsen mot Amerika
Lindbergh får derved stoppet en påstått sammensvergelse for å dra USA inn i 2. verdenskrig og inngår raskt en avtale om ikke-innblanding i Hitlers anliggender i Europa.
9. november 2016 våknet vi til en nyhet vi ikke trodde var mulig. Donald Trump hadde vunnet presidentvalget med solid margin i valgmannsstemmer. Republikanerne gjorde det også bedre enn ventet i Kongressvalget, slik at de fortsatt har flertallet i Representantenes hus og i Senatet. Når Trump også ventelig kan fylle opp store deler av Høyesterett med sine kandidater har han et stort handlingsrom og kan påvirke amerikansk politikk i lang tid framover.
Mer eller mindre sjokkerte reaksjoner meldte seg umiddelbart i media, sammen med stort sett avmålte hilsener fra andre statsledere og begeistrede heiarop fra høyrepopulistiske politikere her i Europa. Selve valgsjokket skyldtes at Trumps velgertekke ble sterkt undervurdert av meningsmålere og massemedia. Antakeligvis trodde heller ikke Clintons kampanje at en Trump-seier var mulig. Ønsketenking og gruppetenkning medvirket også til at den massive oppslutningen rundt Trumps valgmøter og på sosiale medier ble glatt oversett.
torsdag 13. april 2017
Nye former for politisk kommunikasjon
Påvirkning og dialog
Fra styring til uavhengighet
Digital revolusjon
Mediehus i endring
Mens dens første medierevolusjonen førte til en klar maktforskyvning fra partiene til mediene, er det nå ikke minst mediehusene som gjennomgår drastiske endringer. Opplagene for papiravisene synker drastisk, kommunikasjonen flyttes over på elektroniske plattformer, og avisene sliter med å finne bærekraftige forretningsmodeller for sine digitale produkter. TV-stasjonene ser at tradisjonelt fjernsyn utfordres fra flere kanter, og de fleste medier befinner seg på stadig flere plattformer. Internett har endret spillereglene for de fleste aktørene i en framvoksende ny nettverkspreget medieorden.